På disse gårdene blir kyrne melket to ganger om dagen, klokken seks om morgenen og etter klokken fem om ettermiddagen.
Etter melkingen er det kyrnes mattid. Om sommeren spiser de friskt gress ute på engen og om vinteren får de tørket høy. Kyrne får ikke noe annet å spise. Mange av gårdeierne er ute og samler gress til vinteren samtidig som de steller kyrne om sommeren.
«Det er ikke helt små mengder gress man trenger, for hver ku spiser omtrent 70 kg gress om dagen og drikker 50-100 liter vann», forteller Alexandre Murith, som driver med produksjon av Le Gruyère AOP Alpage-ost. De har 29 kyr i alpefjøset sitt.
Til gjengjeld gir et dyr 20-25 liter melk om dagen. Fjellkyrne gir litt mindre melk enn deres søstre nede i dalene, for de beveger seg mer, og det har innvirkning på melkeproduksjonen. Man trenger 10 liter melk til ett kilo ost, og dette kan man se i prisene på osten. Sammenlignet med det europeiske nivået får produsentene godt betalt for rå melk, for melk i høy kvalitet er delikatesseostens viktigste hjørnestein.
En av de eldste lokale melkeprodusentene er 90 år gamle Gilbert Janin, som har kommet til Fromagerie de Mézières-ysteriet med traktoren sin. På lasteplanet har han fire av de tradisjonelle melkespannene på 50 l.
«Det er fint å slå av en prat utenfor ysteriet mens man venter på turen sin til melkepumpa. I tillegg til samarbeidspartner er ostemesteren også en god venn av meg», forteller han.
